Hva innebærer det å være en opplærings- bedrift?

Har du en eller flere lærlinger må du regne med at dette legger beslag på ressurser i bedriften. Som opplæringsbedrift er du forpliktet til å sørge for at lærlingen når de kompetansemålene som står i læreplanen for frisørfaget, og du er forpliktet til å ha en opplæringsansvarlig (faglig leder).

Som godkjent opplæringsbedrift er du pliktig til å: 

• Dekke målene i læreplanen for VG 3frisørfag
• Ha en faglig leder som er ansvarlig for opplæringen i bedriften
• Ha en generell opplæringsplan for bedriften som sådan
• Fylle ut lærekontrakt og sende denne til fylket for godkjenning
• Utarbeide en skriftlig, tidsbegrenset ansettelsesavtale med lærlingen
• Utarbeide en individuell opplæringsplan for lærlingene
• Ha et godt lærings- og arbeidsmiljø for lærlingene
• Gjennomføre veiledning og instruksjon av lærlingen samt gjennomføre dokumentasjon og vurdering
• Tilrettelegge for fag- / svenneprøven

 

Å være opplæringsbedrift betyr også at bedriften:

• Tar samfunnsansvar og bidrar til å utdanne kvalifiserte fagarbeidere for dagens og morgendagens samfunn
• Tar et bransjeansvar og sikrer tilstrekkelig antall faglærte i forhold til bransjens behov
• Sikrer rekruttering til egen bedrift
• Får styrket egen organisasjon gjennom kontinuerlig læring

 

ARBEIDSGIVERS PLIKTER OG RETTIGHETER

I tariffavtalen for frisørfaget er det fastsatt normer for hvordan opplæringen i bedriftene skal skje. De fleste bedrifter følger disse.

Arbeidsgivers plikter

• Opplæring i bedrift skal følge Opplæringsloven og skje etter fastsatt opplæringsplan, og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne lov, gjeldende Overenskomst og HA bestemmelser.
• Antall lærlinger skal ikke overstige 2 lærlinger for hver ansatt svenn. Unntak fra bestemmelsene kan i spesielle tilfeller godkjennes lokalt i samråd med yrkesopplæringsnemnda i fylket.
• Bedriften skal melde lærlingen til den pliktige skoleundervisningen og gi nødvendig fri med lønn til denne.
• All opplæring i bedriften skal skje innenfor ordinær arbeidstid.
• Bedriften skal melde lærlingen opp til svenneprøven som avholdes nærmest læretidens utløp. 
• Som en planlagt ordning skal ikke lærlinger arbeide alene, eller ha ansvar for andre lærlinger. 
• Søndager og helligdagsarbeid, hvilepauser og fritid for lærlinger eller andre ansatte under 18 år, skal kun skje i tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 11-5.

Arbeidsgivers rettigheter

Lærlingen er arbeidstaker i bedriften med samme retter og plikter som andre ansatte. Det betyr at arbeidsgiveren har styringsretten over lærlingen i tråd med bestemmelsene i lovverket, tariffavtale, arbeidsavtale og arbeidsreglement. 

Både arbeidsgiver og lærling har ansvar for at tiden i opplæringsbedriften blir best mulig.

LÆRLINGENS PLIKTER OG RETTIGHETER

Lærling er også arbeidstaker i bedriften, med de rettigheter og plikter som følger av å være arbeidstaker.

Rettigheter og plikter fremgår av lovverk, tariffavtaler, kontrakter og bedriftsinterne reglementer. En rekke nøkkelkompetanser og yrkeskompetanser læres både gjennom opplæringsdelen og verdiskapningsdelen av læretiden, gjennom rollen som arbeidstaker og kollega. Bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven pålegger lærlingen å medvirke til et godt og sikkert arbeidsmiljø, på lik linje med andre arbeidstakere.

I tilegg fastslår Opplæringsloven at lærlingen har et betydelig ansvar for egen læring:

• Lærlingen har hovedansvaret for egen læring
• Lærlingen skal bidra til et godt samarbeidog arbeidsmiljø: Oppmøte, arbeidstid og orden
• Lærlingen skal planlegge, medvirkeog vurdere den opplærings som finner sted
• Lærlingen skal dokumentere egen opplæring

Lærlingen har i tillegg ansvar for å gjennomføre nødvendig teoriopplæring, som følge av manglende skolefag eller stryk. Dette kan innebære å melde seg på og følge undervisningstilbud i eller utenfor arbeidstid, samt melde seg opp som privatist og avlegge manglende eksamener.

Lærebedriften skal være orientert om slike mangler i teoriopplæringen hos en lærling, slik at bedriften kan innrette den individuelle opplæringsplanen etter dette.

ØKONOMISK STØTTE

Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.

Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med rett til videregående opplæring. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapningsåret, men siden opplæring i bedrift går vanligvis over to år, der det ett år er verdiskaping og skal lønnes av bedriften. Vil tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring fordeles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over.

Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som senere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil bli beregnet i henhold til regelverket, I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid.

Ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i lærebedriften. Ofte vil dette gjelde lærlinger og lærekandidater som har hatt spesialundervisning i skolen, men det er ikke noe krav for å kunne søke om ekstraordinært tilskudd. Tilskuddsordningen gjelder også for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Det kan søkes støtte til ekstra personellressurser for å følge opp lærlingen eller lærekandidaten.

Lærebedriften kan også søke om midler til tilrettelegging i forbindelse med gjennomføring av fag-, svenne- eller kompetanseprøve. Størrelsen på dette tilskuddet er skjønnsmessig. Lærebedriften sender søknaden til fylkeskommunen, som så kvalitetssikrer den og videresender den til Utdanningsdirektoratet.