Arbeidet en lærling skal utføre kan grovt sett deles inn i planlegging, gjennomføring og vurdering av kvalitet. For å kunne vurdere og lære av det arbeidet som er gjort, er det nødvendig å kunne dokumentere hva som var planlagt og hvorfor, og om gjennomføring og kvalitet er i tråd med planleggingen. Dette gjøres løpende av lærlingen. Instruktørens arbeid er å hjelpe lærlingen til å forstå:
Formålet med vurdering er å gi læringen en forståelse av hvordan han/hun ligger an i sitt arbeid i forhold til å nå kompetansemålene i læreplanene. Grunnlaget for vurderingen er dokumentasjonen av arbeid de har gjennomført. Vurderingsarbeidet skal fokusere på:
I tillegg til faglig vekst skal vurderingen også bidra til personlig vekst for lærlingen.
Det er pålagt å gjennomføre sytematisk og kontinuerlig underveisvurdering av arbeidet og den faglige utviklingen til lærlingen. Dette gjennom løpende og systematiske meldinger som gis skriftlig eller muntlig. En god praksis er at lærling og instruktør sammen blir enige om hva som skal vektlegges i vurderingen fra gang til gang. Dette kan knyttes opp til en plan for hvert halvår, evt uke, månede eller kvartal. Lærlingens arbeid med komplekse og/eller samensatte utfordringer krever at instruktøren gjennom uformelle og formelle samtaler utfordrer lærlingen til blant annet å reflektere over:
Lærebedriften skal gi lærlingen denne underveisvurdering uten karakterer. Det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt.
Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen av lærlingen. Vurderingen er uten karakter og skal beskrive kompetansen i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Den skal også gi lærlingen veiledning i hvordan han/hun kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen er instruktørens ansvar, men i de tilfeller der lærlinge er tilknyttet et opplæringskontor, er det vanlig at kontoret deltar i vurderingen.
Kort fortalt innebærer halvårsvruderingen at instruktøren:
I forkant av samtalen bør det sendes ut en innkalling slik at lærlingen kan forberede seg. Lærlingen bør tenke gjennom hva han/hun ønsker å ha fokus på med tanke på egenvudering.
Se eksempler på halvårsvurdering fra andre bransjer her. Film fra Utdanningsdirektoratet
I opplæringsloven § 4-7 står det at lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring slik at lærlingen får opplæring i samsvar med opplæringsloven.
Lærebedriften skal derfor årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlingen. Det er utarbeidet interne rutiner for hvordan dette skal foregå i hvert enkelt fylke. De fleste steder er denne rapporten elektronisk.
Les mer i heftet fra Utdanningsdirektoratet: Vurdering og dokumentasjon
Læretida kan avbrytes i forbindelse med permisjon, for eksempel ved svangerskap eller militærtjeneste. Kun i spesielle tilfeller kan lærekontrakten heves.
En hver kontraktsendring må godkjennes av fylkeskommunen for å være gyldig. Dette gjelder endringer av sluttdato i på grunn av:
Eventuell heving av lærekontrakten kan bare skje i henhold til § 4-6 i opplæringsloven.
En heving av lærekontrakt innebærer at arbeidsforholdet for lærlingen opphører. Det er fylkesmannen som skal godkjenne en hevning av kontraktsforholdet, og det er en rekke forhold som regulerer en slik heving.
Lærlingen er omfattet av arbeidsmiljøloven med unntak for opphør eller endringer av arbeidsavtalen. Dette innebærer at lærlingen er unntatt fra reglene om stillingsvern i arbeidsmiljøloven, og således vil lærlingens oppsigelsestid være regulert av opplæringsloven § 4-6 og ikke arbeidsmiljøloven.
Dersom både lærlingen og bedriften er enige om det, kan kontrakten bli hevet i læretiden. Opplæringsloven § 4-6 regulerer dette:
"Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det.
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom
|
a) |
den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet, |
|
b) |
lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller |
|
c) |
lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida. |
Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa."
I henhold til loven er det nok at bedriften sender melding til fagopplæringskontoret om heving av kontrakten. Meldingen skal begrunne og dokumentere årsaken til heving og danne grunnlaget for fylkeskommunens vedtak. Meldingen skal være underskrevet av begge parter.
Etter loven kan både bedriften og lærlingen si opp læreforholdet, det kreves da 14 dagers varsel for å heve kontrakten. I virkeligheten betyr det at prøvetiden ikke blir mer enn 5 ½ måned.
Etter samtykke fra fylkeskommunen kan kontrakten heves både av bedriften og deg som lærling/lærekandidat dersom en av partene gjør seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter i arbeidsforholdet. Den kan også heves dersom en av partene viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet, eller hvis du skriftlig erklærer at det vil være en urimelig ulempe å fortsette kontraktstiden ut. Hvis det er du selv som ønsker å heve kontrakten eller er «skyld i» at den blir hevet, kan du miste retten til opplæring. Fylkeskommunen vedtar om retten til opplæring beholdes.
Opplæringsloven omtaler tre grunner:
I opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt a, heter det: ".... den andre parten gjer seg skyldig i vesentlige brott på pliktene sine i arbeidsforholdet". Dette dekker forhold som innebærer brudd på kontrakt eller arbeidsavtalen fra begge parter:
I opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt b, står det: "...at lærlingen, lærekandidaten eller bedriften viser seg ute av stand til å halde frem i læreforholdet". Dette vil kunne dekke en rekke tilfeller:
Formuleringen dekker også alvorlig uenighet i arbeidsforholdet slik at det blir umulig å forsette læreforholdet.
Opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt c dekker først og fremst heving av velferdsgrunner, for eksempel:
Mener bedriften at det er vesentlige brudd (se opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt, punkt a). Bør bedriften reagere med en advarsel om forholdet til lærlingen så tidlig som mulig. At bedriften gir skriftlig beskjed om at den ikke er fornøyd med han eller henne, vil få stor vekt ved eventuell heving av lærekontrakten. Ledelsen i bedriften bør drøfte saken med faglig leder før brevet blir sendt til lærlingen med kopi til fylkeskommunen.
Dersom advarselen ikke gir tilfredsstillende resultat, skal bedriften sende brev til fylkeskommunen der den viser til opplæringsloven § 4-6 tredje avsnitt punkt a, b eller c og forklare årsaken til at den vil heve kontrakten. Det er viktig at bedriften kommer med opplysninger som er slik at fylkeskommunen kan fatte vedtak. Gjenpart av svarbrev sendes til lærlingen og eventuell verge.
Ønske lærlingen å heve kontrakten må han eller hun sende brev til fylkeskommunen. I brevet til fylkeskommunen må lærlingen oppgi årsak til at han eller hun ønsker å heve kontrakten. Det er en fordel å vise til et av punktene i opplæringsloven § 4-6. Lærlingen må oppgi opplysninger som er vesentlige for at han eller hun ønsker å heve kontrakten fordi dette er vesentlig for om hun eller han får beholde retten til videregående opplæring.
Før brevet sendes, bør lærlingen ha kontakt med faglig leder eller andre ved bedriften som er oppnevnt i bedriften blant arbeidstakerne etter opplæringsloven § 4-7. Fylkeskommunen står også til tjeneste med opplysninger.
Hvis det er bedriften som søker om å få heve kontrakten vil fagopplæringskontoret ta kontakt med lærlingen og be om en uttalelse vedrørende søknaden. Søker lærlingen om å heve kontrakten vil de ta kontakt med bedriften og be om en uttalelse.
Skyldes ønsket om å heve kontrakten dårlig samarbeidsforhold mellom partene, vil fagopplæringskontoret prøve å rette forholdet slik at opplæringen kan forsette.
Selv om det oppstår situasjoner der lærlingen har forbrutt seg på en eller annen måte, kan ikke bedriften la lærlingen gå på dagen. Heving av lærekontrakten skal behandles av fylkeskommunen før lærlingen kan slutte i læreforholdet.
Er det vanskelig å ha lærlingen i bedriften til denne behandlingen er gjort, må bedriften søke å løse dette. Bedriften har arbeidsgiveransvar for lærlingen frem til fylkeskommunen har godkjent søknaden om heving og hevingstidspunkt.
Dersom fagopplæringssjefen vedtar heving av kontrakten, blir det sendt melding om vedtaket til de involverte partene. Klagefristen er tre uker, og en klager avgjørelsen til fylkeskommunen.
Ved avbrutt læreforhold har lærlingen rett til å få skrevet ut kompetansebevis fra fylkeskommunen. Lærebedriften plikter å skrive ut attest for den tiden lærlingen har vært i bedriften.
