• NFVB
  • KONTAKT
  • For Skoleelever
  • For Rådgivere
  • For Lærlinger
  • For Lærebedrifter
  • Om Svenneprøven
  • NFVB
  • KONTAKT
Back

Bedriften som lærested

Klarer bedriften å sikre at opplæringsårene preges av kvalitet og gjennomtenkte løsninger, vil resultatet være godt kvalifiserte fagarbeidere på sikt.

Av: - NFVB
Sist oppdatert: 2021-07-06T08:09:08.0000000Z

Læretiden etter ”hovedmodellen” er to år i bedrift, hvorav det ene året definisjonsmessig er et opplæringsår, det andre et verdiskapingsår. (Det finnes flere alternativer til hovedmodellen). I verdiskapingstiden skal lærlingen delta i produksjonene på linje med andre arbeidstakere.

I praksis skjer dette ved at man ved starten av læretiden får mer opplæring og trening enn mot slutten av læretiden. Verdiskapingsdelen trappes opp gradvis, til man mot slutten av læretiden skal ha et betydelig innslag av produksjonsaktiviteter.

Det å være i stand til å gjennomføre arbeidsoppgaver med en kvalitet som en faglært, og som gjennomføres innen et tidsrom som er akseptabelt, er en avgjørende del av opplæringen. Det er dette som vil bli vurdert ved svenneprøven. Målet er å utdanne fagpersoner som er i stand til å leve av yrket sitt!

Dette betyr at hele bedriften må være opptatt av å ta vare på lærlingen. Bedriftsledelse, opplæringsansvarlig og fagarbeidere har alle et ansvar for at det skapes et godt opplæringsmiljø på arbeidsplassen for lærlingene.

 

Som opplæringsbedrift har du ansvar for å:

  • Dekke målene i læreplanen for VG3 frisørfag
  • Ha en faglig leder som er ansvarlig for opplæringen i bedriften
  • Ha en generell opplæringsplan for bedriften som sådan
  • Fylle ut lærekontrakt og sende denne til fylket for godkjenning
  • Utarbeide en skriftlig, tidsbegrenset ansettelsesavtale med lærlingen
  • Utarbeide en individuell opplæringsplan for lærlingene
  • Ha et godt lærings- og arbeidsmiljø for lærlingene
  • Gjennomfør veiledning og instruksjon av lærlingen samt gjennomføre dokumentasjon og vurdering
  • Tilrettelegge for svenneprøven

I forbindelse med kvalitetsløftet ble det vedtatt at alle lærebedrifter må godkjennes på nytt i henhold til de krav som stilles til kompetanse hos opplæringsansvarlig i bedriften, og bedriftens plan for opplæring.


Lærekontrakt

En lærekontrakt er en avtale mellom en opplæringsbedrift eller et opplæringskontoret og en lærling.

Bedriften/opplæringskontoret må være godkjent av fylkeskommunen for å kunne skrive en lærekontrakt.
Ved å underskrive kontrakten har bedriften forpliktet seg til å gi opplæring i henhold til både den fagspesifikke og den generelle læreplanen.

Bedriften skal legge vekt på å skape et godt og støttende arbeids- og læremiljø og lage en plan for opplæringen ut fra den enkeltes muligheter, læreplanens mål og bedriftens virksomhet.

Nedenfor finner du svar på følgende:
 

Når skal lærekontrakten tegnes?

Hvem har krav på prøvetid?

Hvordan skal lærekontrakten fylles ut?

Må det skrives både arbeidsavtale og lærekontrakt?

Bedriften er knyttet til et opplæringskontor hva gjør vi da?

Hvordan avsluttes læreforholdet?

Forlenges kontrakten automatisk ved førstegangs stryk?

 

Når skal lærekontrakten tegnes?

Lærekontrakten skal tegnes ved læreforholdets begynnelse. Lærekontrakten må være godkjent av fagopplæringskontoret i fylkeskommunen.- for å være gyldig, og den gjelder fra den dagen læreforholdet starter.
Det skal også inngås en tidsbegrenset arbeidsavtale som legges ved lærekontrakten eller ligger i lærlingens perm på arbeidsplassen.
Skriftlig lærekontrakt og tidsbegrenset arbeidsavtale må opprettes senest en måned etter læreforholdets start.

Hvem har krav på prøvetid?

Lærlinger som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift (se opplæringsloven § 4-5 tredje avsnitt), skal ha en prøvetid på 6 måneder. Det er ikke anledning for lærlingen eller bedriften å avtale kortere prøvetid.

For andre lærlinger er det ingen prøvetid.

Hvordan skal lærekontrakten fylles ut?

Selve lærekontrakten kan du får fra fylkeskommunen eller laste ned her. Her finner du også en veiledning for hvordan du skal fylle den ut.

Må det skrives både arbeidsavtale og lærekontrakt?

Ja, det må alltid skrives en separat tidsbegrenset arbeidsavtale med lærlingen.
I de nye lærekontraktsformularene er det en egen rubrikk for arbeidsavtalen. Alle fylkeskommuner skal forholde seg til denne. Det er enkelt å føre dato for inngått arbeidsavtale inn i lærekontrakten. Kopi av arbeidsavtalen behøver ikke nødvendigvis å legges ved kontrakten ved innsending til godkjenning, men dette vurderes av den enkelte fylkeskommune.

Bedriften er knyttet til et opplæringskontor hva gjør vi da?

Er bedriften knyttet til et opplæringskontor skal lærekontrakten skrives med opplæringskontoret og tidsbegrenset arbeidsavtalen med bedriften.

Hvordan avsluttes læreforholdet?

Avslutning av lærekontrakten kan i utgangspunktet foregå på to måter:

  • Kontrakten heves
  • Læretiden er fullført og lærlingen har gått opp til svenneprøven
    Ved læretidens avslutning opphører ordinært ansettelsesforholdet. Dersom lærlingen skal forsette i bedriften, må ny arbeidsavtale inngås.


Forlenges kontrakten automatisk ved førstegangs stryk?

Hvis svenneprøven ikke blir bestått, kan læretiden forlenges ved en frivillig avtale mellom lærlingen og lærebedriften. Fylkeskommunene medvirker ikke ved inngåelsen av denne avtalen. Lengden på avtalen avgjøres gjennom vurdering av resultatet på svenneprøven.

Lærekontrakt og opplæringskontrakt er regulert av opplæringsloven § 4-5

Eksempel på lærekontrakt fra Oslo kommune se her.

Veiledning til utfylling finner du her.

 

Opplæringsplan

Opplæringsplanen er et verktøy som skal bidra til å sikre at lærlingen(e) får opplæring som tilfredsstiller målene i læreplanen.

Bedriften er pliktig til å lage en generell plan for opplæringen. 

Innhold

Her er noen momenter som bør avklares når en plan skal lages:

  • Hva er bedriftens mål når det gjelder profilering, rekruttering og utvelgelse?
  • Hvordan vil vi introdusere lærlingen i bedriften og utarbeid lærekontrakt og arbeidsavtale?
  • Hvilke arbeidsoppgaver i bedriften støtter de ulike målene i læreplanen?
  • Hvem har ansvar for at lærlingen får vært med på alle disse oppgavene?
  • Hva slags teoriopplæring eller kurs er nødvendig for lærlingen?
  • Hvordan skal lærlingen dokumentere opplæringen sin?
  • Når og hvordan skal de halvårlige lærlingsamtalene og den skriftlige vurderingen gjennomføres?
  • Hvilke rutiner har vi for oppmelding og forberedelse til svenneprøve?
  • Hvilke rutiner har bedriften for å vurdere seg selv som lærebedrift?
  • Hvordan vil bedriften vurdere holdninger og opplæringsbehov hos instruktøren?

 Opplæringsplanen skal:

  • Beskrive hvordan opplæringen foregår i bedriften:
    • Hvem som er ansvarlig
    • Tidspunkter for opplæring
    • Omfang av opplæringen
  • Beskrive bedriftens instruktørkompetanse i forhold til de enkelte kompetansemålene.

 

  • Beskrive hvordan bedriften vil dekke opp eventuelle mangler i egen kompetanse, for eksempel gjennom:
    • Samarbeid med andre bedrifter
    • Innleide instruktører
    • Opplæringsringer
    • Opplæringskontorer
    • Videreutvikling av instruktørkompetansen

Planen legges til grunn for godkjenningen som lærebedrift. Den gjelder ved siden av de øvrige retningslinjene i bedriften, som lovverk, kontrakter, arbeidsreglementet, uskrevne regler og det som i arbeidsretten kalles for ”arbeidsgivers styringsrett”, altså ledernes rett til å planlegge og fordele arbeidet etter bedriftens behov. 

Eksempel på opplæringsplan vil snart komme.


INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelt lærling.

En individuell opplæringsplan er basert på prinsippet om tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring vil si at bedriften legger opp opplæringen i tråd med den enkelte lærlings forutsetninger og bakgrunn. Denne opplæringen skal også tilpasses bedriftens virksomhet. 

For å kunne tilpasse opplæringen og lage en individuell oppfølgningsplan, vil det være viktig å stille følgende spørsmål:

  • Hvilke oppgaver har lærlingen forutsetninger for å arbeide med?
  • Hvordan skal lærlingen arbeide med oppgavene?
  • Hva velger vi av metoder og prinsipper for at lærlingen både skal kunne utføre arbeidsoppgavene og lære på best mulig måte?
  • Hvordan skal lærlingen kunne delta, påvirke, velge og bestemme læringsmål, arbeidsmåter og kjennetegn på måloppnåelse?
  • Hvordan skal lærearbeidet kvalitetssikres og dokumenteres på en hensiktsmessig måte?

Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og gir ikke rette til noen skærskilt tilrettelegging.

Prinsippet om tilpasset opplæring er fastsatt i opplæringsloven § 1-3.

Les mer i temahefte fra Utdanningsdirektoratet: Tilpasset opplæring


INSTRUKSJON OG VEILEDNING

Hensikten med instruksjon og veiledning er å stimulere lærlingen til økt kompetanse i faget og til selvstendig utvikling og vekst.

Veiledning

Veiledningen skal bidra til at lærlingen opplever mestring, får motivasjon og lærelyst. Veiledningen skal også stimulere til at lærlingen kan begrunne egne valg, reflektere, vurdere og lære av eget og andres arbeid. Som veilder skal du hjelpe læringen med:

  • Å forbedre målforståelsen
  • Å få bedre selvtillit
  • Å bli flinkere til å løse problemer
  • Å bli mer selvstendig og ansvarsbevisst
  • Å utarbeide realistiske planer

Instruksjon

Instruksjon kan grovt sett gjennomføres etter tre metoder: Fortellermetoden, visemetoden eller demonstrasjonsmetoden. Følgende prinsipper kan benyttes for å strukturere instruksjonen og sørge for progresjon i læringen:

  • Oppdeling: Nye arbeidsopperasjoner splittes opp i mindre deler som kan øves hver for seg og så bli satt sammen til en helhet. Det er avklarende å vise helheten først og dele opp etterpå.
  • Tempo: Når du kan det fra før, er det vanskelig å instruere i et slikt tempo at lærlingen har mulighet til å få med seg alle detaljer. Instruktørens oppmerksomhet må være delt mellom den faglige oppgaven og lærlingens reaksjoner på instruksjonene.
  • Toveis kommunikasjon: Uansett hvor klart instruktøren uttrykker seg, vil lærlingen oppfatte ting på sin måte. Be lærlingen gjenta forklaringen med egne ord, og still spørsmål underveis. Avklaringene skal støtte læringsarbeidet.
  • Forsvarlig forenkling: Bruk av forenklinger forutsetter at instruktøren har budskapet klart for seg. Du må være bevist på bruk av begreper, bilder, skisser og valg av eksemper. Tenk gjennom i hvilken grad det er mulig å generalisere fra en situasjon til en annen.
  • Progresjon: Det må være en gradevis øknking i krav til fagmessig utførelse og tempå i arbeidet. Gå videre når du ser lærlingen forstår og behersker utfordringen. Overforklaring virker sløvende. Det er også begrenset hvor mye nytt stoff lærlingen kan ta imot på en gang.
  • Målforståelse: God instruksjon innebærer å velge metoder ut fra hva som ønskes oppnådd. For at lærlingen skal tilegne seg bestemte ferdigheter, må hun/han få øve seg på de aktuelle arbeidsoppgavene under oppsyn av instruktør. Gi støtte og oppmuntring slik at lærlingen får trygghet til å prøve seg.
  • Praktisk tilrettelegging: Det kan være behov for å skjerme lærlingen slik at han/hun kan konsentrere seg, eller å knytte instruksjonen til det arbeidet lærlingen holder på med. Velg et riktig tidspunkt på dagen der begge parter er opplagte.

Halvårssamtale

Lærlingen har rett til en samtale med instruktør minst en gang i halvåret om hans/hennes utvikling når det gjelder:

  • Å oppnå mål i den lokale planene
  • Egene læringsmål
  • Kompetansemålene i læreplanen
  • Råd om forbedring og videre utvikling

Denne samtalen kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen.  

Les mer om Instruksjon og veiledning her

 

Tilbake
Annet Innhold