Faglærer Izabelle Brenna, avdelingsleder Helse- og oppvekstfag Cecilie Bjørn-Hansen og faglærer Kate Kvamme står sammen med to øvrige faglærere for det faglige innholdet i hudpleieutdanning på Rud vgs.
- Fordelen i det offentlige utdanningsløpet, som strekker seg over to år, er at vi har nok tid til å gi elevene trygghet og mulighet til å gå i dybden og lære seg å utføre alle deler av faget vårt. Vi har også planene klare for utviklingen av utdanningstilbudet. Vi skal være en spydspiss i utdanningen av hudpleiere, sier faglærer Izabelle Brenna ved Rud Vgs. i Akershus.
- Både fagkollega Kate Kvamme og jeg har begge utdannet oss på Rud Vgs. Vi gikk faktisk på det samme kullet, så vi kjenner skolen fra innsiden. Det er litt morsomt å tenke på når vi nå skal utdanne neste generasjon hudpleiere, smiler Izabelle Brenna.
Etter å ha jobbet noen år i klinikk, både som ansatt og selvstendig næringsdrivende, kjenner de to faglærerne hva som skal til å lykkes som fagutøver. Det er verdifull kunnskap, mener avdelingsleder Cecilie Bjørn-Hansen.
- Vi er praksisorientert og jobber med å forberede elevene på hva som venter dem i arbeidslivet. Da er det fint med faglærere som kjenner dette fra innsiden.
- Men jeg må legge til at begge også er utdannet innen pedagogikk fra Oslo Met. Så vi har et godt, pedagogisk læringsmiljø, mener hun.
Etter å ha jobbet noen år i klinikk, både som ansatt og selvstendig næringsdrivende, kjenner de to faglærerne hva som skal til å lykkes som fagutøver. Det er verdifull kunnskap, mener avdelingsleder Cecilie Bjørn-Hansen.
Elevene på Vg2 og Vg3 har utplassering i salonger som en del av utdanningsløpet. Det er viktig for å heve standarden på utdanningen. I diskusjonen om et fagbrev i hudpleie, mener faglærerne at det er krevende å følge et utdanningsløp på linje med det som praktiseres i frisørbransjen.
- I en frisørsalong kan lærlingen korrigeres uten at det bryter inn i behandlingen. Men når man jobber alene i et kabinett, er det vanskelig å følge opp og korrigere elevene. Vi mener at undervisningen i klinikken inne på skolen gir lettere tilgang til løpende korrigeringer og hjelp til elevene, sier Izabelle Brenna.
- Vi mener dette er spesielt viktig når det gjelder det offentlige utdanningstilbudet, der elevene gjerne er 19 år og i sin spede start på yrkeskarrieren. Det trengs trygghet og korrigeringer for at de skal utvikle ferdigheter som gode hudpleiere.
Med tanke på et kommende fagbrev i hudpleie er det viktig å få med bransjen for å skape trygghet og mestringsfølelse ute i bedrift. Man må være godt rustet til å møte «virkeligheten», med krevende kunder og bedriftens inntjeningskrav.
Trener på ansiktsbehandlinger: Utførende elev, Lauryana, modell Sandra.
En del av undervisningen er viet forretningsdrift. Elevene får innblikk i hva som kreves av selvstendig næringsdrivende, lover og regler, og praktiske ting som å ta imot penger, innkjøp, og å lage kampanjer og drifte bookingsystemer.
- Vi trener på mange oppgaver. Elevene får også inputs på alle sider ved å drive en salong, hva som kreves av næringsdrivende og hvordan forholde seg til lover og regler, sier faglærer Isabelle.
Samarbeid skole/næringsliv er viktig for å gi elevene god og oppdatert kunnskap om profesjonell forretningsdrift. NFVB som bransjeforening er blant annet med på læreplanarbeid, og jobber for at man som ferdig utdannet skal være en produktiv bidragsyter i bedriften.
Rud Vgs. har tradisjon for å stille opp på konkurranser, det være seg skole-NM og ikke minst NM i regi av Norske frisør- og velværebedrifter.
- En av våre elever, Catalinna, fikk faktisk 3. plass under årets NM i hudpleie i Lillestrøm. Det er imponerende med tanke på at hun konkurrerte mot erfarne hudpleiere, sier Kate Kvamme.
- Det å kunne skilte med diplomer og priser, er en viktig del for å gi kundene i salongen trygghet for den faglige kompetansen. Så å delta på konkurranser, er noe vi oppfordrer elevene til å gjøre.
Rud Vgs. har 14 elevplasser på Vg2 og 14 plasser på Vg3. Som en av de eldste skolene som tilbyr hudpleieutdanning, har det gått greit med rekrutteringen. Men frafallet på Vg3 bekymrer.
- Vi har elever fra nær og fjern, som Jessheim, Drøbak og Røyken. Det blir lang reisevei, og elevene kan bruke opp mot to timer hver vei for å komme til skolen. Når de velger å ta utdanningen hos oss, tar vi det som et tegn på at vi har et godt omdømme. Vi har alltid hatt fulle kull og ventelister på Vg2, sier Izabelle.
- Det er en del som velger bort Vg3 for å ta et pakkeløp med allmennfag. Vi vet ikke helt hvor skoen trykker, men unge er nysgjerrige på ulike utdanningsløp og påvirkningen fra foreldre spiller nok også inn. Men heldigvis har vi nå lagt pandemien bak oss, så vi får håpe det blir flere som gjennomfører Vg3.
- Vi ønsker på sikt å se på mulighetene for å kunne tilby Cidesco-eksamen på linje med private utdanningsinstitusjoner. Dette fordi vi kan ha utenlandske elever, som på sikt vil ha en mulighet til å flytte til hjemlandet. Da har Cidesco-godkjenning ha en betydning. Ellers jobber vi også med et utvekslingsprogram med Nederland. Det vil være interessant for elevene å få internasjonale impulser, sier avdelingsleder Cecilie Bjørn-Hansen.
