Arild Martinsen er et levende leksikon om frisør- og skjønnhetspleiehistorien i Oslo. Linda Jørgensen er med i Prosjekt Fagbrev Hudpleie. Hun er sterkt opptatt av fagets utvikling og omdømme. I denne artikkelen hyller hun Austa Koppel, en av fagets pionerer.
Når det nå jobbes med fagbrev for hudpleie, er det interessant å se litt på fagets historie. En av pionerene drev landets mest fornemme salong midt på Karl Johans gate i Oslo, med kongehuset på kundelisten.
Legg merke til navnet Austa Koppel. Dette er damen som står bak fagets anerkjennelse i Norge. Koppel ble født i København i 1886, med dansk mor og islandsk far. Hun gikk klosterskole og ble undervist i fransk språk og kultur, samt musikk. Artium tok hun ved Zahles skole i København 20 år gammel. Hun var gift med skipskaptein Oscar Wilhelm Koppel, men ble tidlig enke med to barn.
Så hva skulle nå den unge enke ta seg til? I 1894 traff hun norske fru Tønder-Mathiesen som var i samme vanskelige situasjon, og sammen drøftet de mulighetene i Christiania (nå Oslo) i Norge. Ved å se på skattelistene fant de ut at frisørene i forhold til sitt antall sto godt, og de bestemte seg for å satse på frisørfaget. De lærte seg damefrisering av hoff-frisøren i København og herrefrisering hos frisør Boden i Stockholm. Hud studerte de av en bekjent som var lege. Med god kunnskap om hår, hud og anatomi åpnet den den første salongen på hjørnet Prindsensgade og Akersgaden i november 1895. I 1903 hadde de utviklet seg til å bli en av de førende salongene, og flyttet til Karl Johans gate 20. Senere, i 1913, flyttet de til Karl Johans gate 33. Bedriften beskjeftiget et personale på ti damer, hvorav tre på skjønnhetspleie på heltid.
De to damene greide å reise en bedrift som ble søkt av byens «beste» publikum. Særlig med fru Koppel var det kommet en damefrisør av europeisk snitt. Hun hadde en dannelse og dyktighet som snart ble kjent og høyt skattet. Byens rikmannsfamilier, diplomater, samt selve kongehuset søkte hennes bistand. Også godseiere og andre store navn utenfor byen søkte hennes ekspertise. Det var stort arbeidspress, og det tok ikke langt tid før også fru Austa Koppel kom høyt opp på skattelistene i landet.
I 1914 startet første verdenskrig og hennes kompanjong avgikk med døden. De ble vanskelige og «uordnede» forhold for frisering og skjønnhetspleie, og mange utøvde faget i sine hjem. Omdømmet ble «skittent», og hun måtte tåle bemerkninger som «De er alt for god til dette arbeidet, fru Koppel».
Hennes fagstolthet reiste seg til kamp, og kampen om skjønnhetspleien ble en av de store merkesaker. Fru Koppel uttalte i et intervju;
«I 1935 opplevde vi innenfor skjønnhetspleien de samme utskeielsene som damefrisørfaget hadde lidt under i sin tilblivelse. Det var meget vanskelig å få has på denne «underverden» som regjerte markedet».
Gjennom Oslo Damefrisørlaug kjempet Koppel for faget, og fikk inn damefrisering og skjønnhetspleien inn på fagskolen. Skjønnhetspleierådets skole holdt til i en gammel Christiania-gård like ved Vestre Elvebakken. Skolelokalet var imponerende stort i forhenværende skredderverksted, med vinduer fra gulv til tak, moderne innredet. Skolens leder fru Alfhild Kraft var meget stolt. Det var denne skolen som førte elevene frem til den prøven som Skjønnhetspleierådet autoriserte. Fru Austa Koppel var også den første som tok autorisasjonsprøven i skjønnhetspleie i 1936.
I 1930 ble damefrisørfaget anerkjent som håndverksfag. Det forelå også et forslag om å innlemme skjønnhetspleien i damefrisørfaget, således at elevene etter to års undervisning i alle fag skulle ha mulighet for å velge ett eller to spesialfag. Dette forslaget falt, og skjønnhetspleien sto uten noen fast utdannelse.
I 1938 ble det vedtatt et forslag om å legge faget inn under dame- og herrefrisørfaget, hver for seg, slik at man ikke lenger kom opp i stridigheter om disse fags sammenslutning, samtidig med at skjønnhetspleien også kom inn under håndverksloven. Forslaget ble sendt departementet, hvor det «sov» i flere år. Handelsdepartementet brakte saken til avslutting i en forordning av 6. juni 1942:
«Skjønnhetspleie for damer skal kun høre under damefrisør- og skjønnhetspleiefaget, og skjønnhetspleie for herrer kun under herrefrisør- og skjønnhetspleiefaget. Håndverksrett etter håndverkslovens § 2, siste ledd, vil ikke uten videre omfatte hele skjønnhetspleieyrket, i det betingelsene for håndverksrett må foreligge særskilt for hhv skjønnhetspleie for damer og skjønnhetspleie for herrer.»
Skjønnhetspleien var blitt et håndverk! Kampen var nådd, faget var sikret.
«Skulle jeg uttale et ønske for skjønnhetspleiens fremtid, ble det egentlig først:
Bedre utdannelse, og så kjennskap til de preparater vi bruker, så vi vet hva vi arbeider med og hva vi selger.»
Austa Koppel, 1947
Austa Koppel fylte 80 år den 9. oktober 1948, og ble hyllet med blomster og telegram. For en ildsjel med vilje, styrke, mot og yrkesstolthet.
Kilder:
∙ Oslo Damefrisør- og Skjønnhetspleielaug, jubileumsbok 1952.
∙ Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke, jubileumsbok NDHF 1947
∙ Samtaler med Arild Martinsen, sønn av Erling Martinsen, som var kompanjong med fru Austa Koppel.
