• NFVB
  • KONTAKT
  • For Skoleelever
  • For Rådgivere
  • For Lærlinger
  • For Lærebedrifter
  • Om Svenneprøven
  • NFVB
  • KONTAKT
Back
Ny opplæringsforskrift og privatskoleforskrift trer i kraft 1. august.  NHO-fellesskapet har fått godt gjennomslag for sine innspill. Illustrasjon: Colourbox

Ny opplæringsforskrift og privatskoleforskrift trer i kraft 1. august. NHO-fellesskapet har fått godt gjennomslag for sine innspill. Illustrasjon: Colourbox

Hardt politisk arbeid og gjennomslag

Ny opplæringsforskrift og privatskoleforskrift ble fastsatt 3. juni, og vil tre i kraft 1. august sammen med den nye opplæringsloven.  Den nye loven med forskrifter viser hvor viktig det er at arbeidsgiverorganisasjonene er involvert i utformingen.

- Vi er svært fornøyde med at vi i NHO-fellesskapet og våre partnere i arbeidslivet har klart å redde en velfungerende modell.  De endringene som nå er levert er positive for en stor opplæringsbransje som vår, sier NFVB-direktør Anne Mari Halsan. 

Av: - NFVB
Sist oppdatert: 2024-11-21T14:44:00.0000000Z

 - NHO har fått store gjennomslag og har blitt hørt i alle de viktigste sakene vi har framhevet i våre høringssvar på egen kjøl og gjennom SRY, forteller Inger Dyrnes, Seniorrådgiver Avdeling for kompetanse, innovasjon og digitalisering.  - Vi har jobba beinhardt for dette, legger hun til. 

NFVB har bidratt gjennom sin plass i faglig råd FBIE og gjennom selvstendige svar på høringene for både lov og forskrift gjennom prosessen.  NFVB har jobbet sammen med de andre lands- og bransjeforeningene, samt NHOs kompetanseavdeling for å fremme bransjens behov og synspunkter.


Arbeidsgivere blir hørt

- Opplæringskontorenes rolle er definert i tråd med våre ønsker. Vår formulering om at opplæringskontoret kan utføre oppgaver for fylkeskommunen "etter avtale" ble også inkludert. Dette foreslo vi for å understreke at opplæringskontorene ikke er et underbruk av fylkeskommunen, eller kan pålegges oppgaver av den, sier Inger Dyrnes.

- Vårt forslag om at y-nemnda skal gi en faglig uttalelse som legges til grunn i fylkeskommunens godkjenning av opplæringskontor er tatt til følge. Dette er kjempebra og styrker y-nemndas mandat.

- Vi vil jobbe med en samlet respons på hvordan overgangen til nye vedtekter for opplæringskontor best kan løses. Det er urealistisk at disse skal være på plass for alle til 1. august, mener Dyrnes. 


Sluttkompetanse i fokus

- Ungdom og voksne vil ha tilnærmet like rettigheter til valgt sluttkompetanse, KD har nærmet seg det vi foreslo og presisert fylkeskommunenes plikt til "så langt det er mulig" å sørge for at lærlinger kan fortsette innen det vg3-faget de har gjennomført læretid i. Jeg tror det vil være helt unntaksvis at det ikke skjer.

- Når det gjelder voksnes rett, presiseres det at de tre sluttkompetansene må være innen fylkeskommunenes eksisterende tilbudsstruktur, og det mener jeg er fornuftig. Det var lenge uklart om voksne måtte forholde seg til dette eller kunne velge fritt mellom alle tilgjengelige sluttkompetanser, noe som kunne blitt svært ressurskrevende.

 - Ellers er realkompetansevurdering nevnt flere steder, men jeg oppfatter ikke fylkeskommunens plikt til å tilby dette som veldig skjerpet. Det er sikkert flere ting å nevne, men det kommer vi tilbake til, avrunder Inger Dyrnes.


Punkter fra forskriftene

  • Det klargjøres at opplæringskontor fremdeles kan bistå lærebedriftene med opplæring etter avtale (ny forskrift § 6-17).
  • Det blir krav om at opplæringskontorene skal ha vedtekter og styrerepresentasjon, og skal godkjennes av fylkeskommunen etter vurdering fra yrkesopplæringsnemnda (ny forskrift § 6-18).
  • Samarbeidsorganet skal ha et styre med minst én representant for arbeidsgiverne, minst én representant for arbeidstakerne og minst én representant for elever, lærlinger, praksisbrevkandidater eller lærekandidater.
  • Et samarbeidsorgan kan også etter avtale bistå lærebedrifter og fylkeskommune med andre oppgaver, blant annet å bistå lærebedrifter med gjennomføring av opplæring.

 

  • (for ungdom) De som stryker til fag- eller svenneprøven, har rett til et opplæringstilbud på vg3 som bygger på gjennomført programområde på vg2 (ny forskrift § 5-2 tredje ledd). Fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de som har strøket til fag- eller svenneprøven får mer opplæring i samme lærefag (ny forskrift § 5-2 tredje ledd)
  • De som ikke får læreplass får rett til et annet opplæringstilbud på vg3 «så snart som mulig, og senest innen 1. oktober» (ny forskrift § 6-2).
  • (for ungdom) Dersom fag- eller svenneprøven, praksisbrevprøven eller kompetanseprøven ikke er bestått ved første forsøk, har kandidaten rett til å bli meldt opp til en ny prøve.
    [...] Fylkeskommunen har ansvaret for å gjennomføre prøven og skal dekke de kostnadene lærebedriften har i sammenheng med gjennomføringen. Dersom kandidaten får godkjent forlengelse av lærekontrakt eller ny lærekontrakt i lærefaget, eller får tilbud om mer opplæring i lærefaget av fylkeskommunen, gjelder ikke avgrensingen om bare en ny prøve etter første ledd.
  • (for voksne) Søkere til videregående opplæring for voksne kan søke fortløpende og må bruke det søknadsskjemaet som er fastsatt av fylkeskommunen. Søkerne må føre opp tre sluttkompetanser som de ønsker innenfor det fylkeskommunen tilbyr, i prioritert rekkefølgje.
  • (for voksne) Kandidatar som ikke har bestått fag- eller svenneprøven, har rett til mer opplæring som gir grunnlag for den sluttkompetansen de er tatt inn på. Det samme gjelder kandidater som ikke har bestått en nødvendig eksamen før fag- eller svenneprøven.

 

 Les også:  Ny opplæringsforskrift og privatskoleforskrift (Udir)



Tilbake
Annet Innhold