Er gresset virkelig grønnere på den andre siden, eller er plenen full av fallgruver?

En bedrift i tradisjonell forstand er et fellesskap med arbeidsgiver og arbeidstagere, der arbeidsgiver bl.a. har ansvar for et sikkert og godt arbeidsmiljø, personalets kompetanse, utvikling og velferd, samt at alle formelle og lovregulerte krav er ivaretatt. I et utleier/leietagerforhold, blir svært mange ordninger kun iverksatt på leietagers initiativ og til leietagers kostnad.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte, som en del av finansieringen av folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og lignende. Det er gjennom denne avgiften samfunnet klarer å finansiere og levere den skyhøye kvaliteten i mange av velferdsordningene i Norge.

I et utleier/leietagerforhold er mye av kostnadsbesparelsen markedsført som at utleier slipper å betale arbeidsgiveravgift, og kan også tilby å "dele" på denne besparelsen med leietagerne.   

Dette er det verdt å reflektere over, da arbeidsgiveravgiften jo finansierer folketrygdens utgifter også for de som velger å la være å betale inn på ordningen, er det rett og rimelig?

For øvrig er hele avgiftsordningen under revisjon sett i lys av nye tilknytninger til arbeidslivet, vi forventer derfor at smutthullene blir tettet og "fordelen" ved å unngå arbeidsgiveravgift vil falle bort for utleiere.  

Kostnader i drift

For de som vurderer å bli leietagere, er det viktig å vite at alle personalrelaterte ordninger en arbeidsgiver betaler i en vanlig bedrift, nå er opp til leietager å ta hele kostnaden for. Det gjelder alt fra pensjon, sykepenger, feriepenger, forsikringer, BHT og andre HMS-relaterte kostnader, kompetansekostnader og alt annet en arbeidsgiver normalt tar seg av, i tillegg til egen lønn selvsagt.  

I en frisørbedrift er personalkostnadene den absolutt største kostnaden. Driften skal i tillegg dekke kostnader som husleie (i dette tilfellet: leie av stol), utstyr, forsikringer, markedsføring, data og kassasystemer, varelager, opplæring…

Marginene i bransjen er lave, det er helt vanlig at en frisørbedrift går med et lite overskudd det ene året og tilsvarende underskudd det neste. Vi definerer en levedyktig frisørbedrift som en som klarer å sikre arbeidsplasser og reinvestere i personalet og driften, over år!

Hva skal man så tenke på om man fristes av å bli utleier eller å leie en stol hos en utleier?

Det er en rekke formelle krav og regler som må følges for å kunne drive seriøst og korrekt. Vi nevner noen her: Man må registrere seg i enhetsregisteret i Brønnøysund, ha et organisasjonsnummer, registrere seg i merverdiavgifts registeret, i arbeidsgiverregisteret om man har ansatte, betale og innberette forskuddsskatt, man har plikt til løpende bokføring, må innberette MVA, lage en næringsoppgave for selvangivelsen, kjøre regnskap, mm.

Det er også egne regnskapsregler for kasseapparater, varekjøp og bokføring av varesalg og vareforbruk i bransjen, der prinsippet er at man skal ha fullstendig skille mellom egen bedrift og andres, dette gir store begrensninger i bl.a. lager. Overtredelse er direkte lovbrudd, særlig er utleier underlagt strenge krav og vil få ettersyn på om han/hun leverer på kravene.  Disse ettersynene vil intensiveres fremover.

Bransjen har også egne bestemmelser for kontant­håndtering, inkludert regler for bokføring av vareforbruk for videresalg og til bruk i kundebehandlingen. Dette stiller krav til regnskapsførselen.

Ansvar utleier

Det er krevende arbeid og et stort ansvar å ha ansatte, men det betyr ikke at det er ansvarsfritt å drive med utleie av arbeids­plasser. Avtaler skal inngås og følges opp, både mellom utleier og leietakere, og mellom de ulike aktørene. Forholdet til myndigheter må være avklart, ellers kan utleier få økonomisk ansvar for avgifter. Ved reklamasjoner kan utleiers navn bli trukket inn. Man sier fra seg styringsret­ten over stolleierne, og må satse på at de er seg sitt ansvar bevisst på alle områder.

Lønnsomhet

Det er ingen andre inntekter i et foretak enn de som skapes av hver enkelt - og samlet. Det blir derfor ikke større omset­ning av å splitte foretaket i flere mindre enheter. Tvert imot øker kostnadene, for i prinsippet skal hver næringsdrivende ha eget kasseapparat og egen banktermi­nal. Dersom flere næringsdrivende deler disse installasjonene, må de kunne skille ut den enkelte aktør for at formelle regler skal ivaretas. Innkjøpene blir mindre gunstige, og det skal for eksempel betales for ulike regnskapstjenester for hver enkelt.

Argumentet om at man slipper å betale arbeidsgiveravgift er selvfølgelig riktig, men det har et stort problem ved seg: Næringsdrivende får vesentlig dårligere sosiale ytelser enn lønnstakere, vi kan her nevne inntektstap ved svanger­skapspermisjoner, fravær ved syke barn og økonomisk tap ved egen sykdom og uførhet.  Under Covid-19 pandemien har arbeidsgiverorganisasjonene jobbet hardt for at også selvstendig næringsdrivende skal kunne motta ytelser som hjelper dem gjennom pandemien. Det er absolutt ingen automatikk i at det vil skje neste gang, det eneste vi vet helt sikkert er at det vil komme nye pandemier.

Dersom den enkelte leietager skal sikre seg økonomisk på tilnærmet samme måte som lønnstakere, vil denne «besparelsen» utlignes og vel så det; Egenforsikringer er svært kostbare!

Varekjøp og varelager

Myndighetene skiller mellom reelle foretak og forretningsmessige konstruksjoner ment for å unngå avgifter. Noen utleiere gjennomfører fellesinnkjøp av varer og tilbyr å ta ut varer til sine leietagere. 

Dersom foretaket ikke kjøper inn og holder eget lager av varer, men i stedet tar ut varer etter behov fra et annet foretaks lager, taler dette for at det ikke er en reell næringsvirksom­het. Skattemyndighetene kan da "skjære igjennom" og fastslå at dette dreier seg om et arbeidsforhold, som det skal beta­les arbeidsgiveravgift av.

Da vil utleier eller den som kjøper inn varene kunne bli holdt ansvarlig for manglende skatte- og avgiftsinnbetaling. Leverandører har plikt til å undersøke om foretaket er registrert, også for MVA.

Forholdet til kunder, myndigheter og omgivelser

Det finnes eksempler på ulike driftsfel­lesskap fra andre fag og bransjer. Tannleger og regnskapsførere, leger og advokater har lenge hatt ulike måter å organisere seg på. En vesentlig forskjell her er at alle de nevnte gruppene er offentlig autoriserte yrkesutøvere, og at de ivaretar forholdet til kunder (pasienter), myndigheter og omgivelser på en etterprøvbar måte.

Seriøsitet og status

Stolleie har mange fallgruver for både utleiere og for leietakere. Stolutleie bringer ikke faget og bransjen videre: -Hvem i slike organisasjoner kan ta på seg ansvaret for å være lære­bedrift, og dermed bidra til det kollektive behovet for tilgang på kvalifisert arbeids­kraft over tid? Hvem kan ta ansvaret for å ta imot stu­denter i praksis - og tilby dem ordnede og trygge forhold? Hvordan ivaretas Helse-, Miljø- og Sik­kerhetsaspektet ved det å drive? Og hvem sikrer trivselen, det usynlige limet som gjør at frisør i årlige undersøkelser er ranket som det yrket med høyest trivsel i landet?

Hybrider

Noen utleiere tilbyr frisører "hybridløsninger", der man både kan være ansatt, være leietager eller en kombinasjon av dette. Her er utleier i svært krevende terreng rent juridisk, - myndighetene vil ofte betrakte alle utøvere i slike fellesskap som arbeidstagere, og utleier som arbeidsgiver for alle. Med tilhørende avgifts- og lovregime. 

Disse hybridløsningene innebærer noen ganger løfter om svært høye provisjoner for fagutøverne. Det er flott, om omsetningen er der og om terskelen for provisjon er oppnåelig. 50% av ingenting er som kjent ingenting.

Penger! Penger?

Til syvende og sist kan sikkerhetsnettet og utviklingsmulighetene i en tradisjonell arbeidsgiver/arbeidstagerbedrift, veies opp mot muligheten til full frihet og det å øke inntjening på egen innsats.

Enkle regnestykker florerer dessverre på nett, og selv med stor grad av godvilje er det vanskelig å ha tillit til disse. Faktum er at en frisørs inntjening er direkte relatert til arbeidsinnsats, hvor fulle bøkene er og hvor mye omsetning man produserer. Her kommer viktige faktorer som for eksempel ledelse, forutsigbarhet, personalutvikling, HMS og arbeidstid inn.

Vi støtter selvsagt den enkeltes frie valg, men det er verdt å tenke seg nøye om og søke profesjonell hjelp til bl.a. å gjøre gode, objektive kalkyler før man velger en slik organisering; -Et fristende tilbud med utsikter til grønt gress, kan fort vise seg å bli både svært dyrt og en skuffende opplevelse.

Det er dessverre ofte slik; Synes noe for godt til å være sant, er det som regel det…