Myter om frisøryrket

Du har sikkert hørt noen av disse påstandene....

Myte: Frisører tjener dårlig

Fakta: Frisøryrket er i stor grad et prestasjonsyrke. Du må kunne få fornøyde kunder som ønsker å komme tilbake, og du må være effektiv, altså ha en viss omsetning hver dag. Lønnssystemene i de fleste bedrifter er bygget rundt denne filosofien, og ulike provisjonslønnsystemer er svært vanlig.

Lønnsutviklingen i faget har vært svært god de siste årene. Tidligere var frisørfaget er lavlønnsyrke, nå er gjennomsnittsinntekten ca 90,2 prosent av industriarbeiderlønnt. Konkret betyr dette at en faglært frisør tjener ca 199,30 kr. pr time i gjennomsnitt, altså ca. 389.000 kroner (2015).

Enkelte kan tjene betydelig mer enn dette, men det kan også variere den andre veien. Dette er i noen grad avhengig av den enkeltes dyktighet og erfaring. Tariffavtalen for frisørbransjen ivaretar det økonomiske sikkerhetsnettet gjennom garanterte minstelønner. For en nyutdannet frisør utgjør denne kr. 146,- pr time (2015), altså ca. kr. 285.000 pr år.

For en frisør med 10 års erfaring er garantilønnen kr. 162,-  pr. time, altså ca. kr. 316.000 pr. år.

 


Myte: Det er et helsefarlig yrke

Fakta: Fra tid til annen kan du i mediene finne oppslag som indikerer at det er ”farlig” å være frisør, eller farlig å gå til frisøren. Ofte baserer dette seg på situasjonen slik den var på 80- og 90-tallet. De siste 20 årene har bransjen og faget gjennomgått store forebedringer på nær sagt alle områder som har betydning for helse- miljø og sikkerhet. Resultater er en økende gjennomsnittsalder i faget, god inntektsutvikling og stor fremtidstro blant yrkesutøverne.

Vi skal kort nevne noen områder der arbeidet med helse og miljø har gitt forbedringer:

 

  • Allergi og kjemi

Regelverket for kjemiske produkter, som er underlagt Mattilsynet, er vesentlig forbedret de siste ti årene. Fra 2013 vil en ny kosmetikklovgivning tre i kraft i hele Europa, og reglene skjerpes ytterligere. Sensibiliserende (Allergiframkallende) stoffer er i hovedsak forbud, eller underlagt strenge grenseverdier. Du kan lese mer om regelverket på www.mattilsynet.no

 

  • Hansker og hudbeskyttelse

Siden 90-tallet har bruk av hansker vært en selvfølge ved bruk av kjemiske stoffer, som farger og strukturomforming. Kunnskapen om at fuktighet og såpe eksponerer huden enda mer for sensibiliserende stoffer har gjort at man anbefaler hansker også til vått arbeid. Kvaliteten på hanskene er sterkt forbedret, og bransjen arbeider på europeisk nivå med å finne fram til anbefalinger.

De som er kjent med at de har allergi eller eksem bør få vurdert dette av hudlege før de velger yrket.

 

  • Luftkvalitet

Siden 90-tallet har det vært påbudt med ventilasjon i frisørbedriftene. Kravene pr 2010 tilsier at det skal være såkalt prosessventilasjon, for eksempel punktavsug og blandeskap. Ventilasjonen skal tilfredsstille visse normer som er fastsatt av bransjen og myndighetene i fellesskap.

 

  • Muskel- og skjelettlidelser

Frisøryrket kan være fysikk anstrengende, ved at man går og står mye. I tillegg bruker man hender og armer i stillinger som kan gi smerter, særlig dersom arbeidsstillingen er feil. Dette er et område som bransjen selv anser for å være den største utfordringen i framtiden. Alle ansatte ta ansvar for egen helse, gjennom å forebygge belastninger med trening og fysikk aktivitet.  Arbeidsgiverne skal sørge for god opplæring, godt utstyr og gode lokaler.

 

  • Obligatorisk Bedriftshelsetjeneste

Er alle problemer løst? Et annet sted på disse nettsidene understreket vi at de som fra før er eksponert for allergi eller eksem bør få en vurdering av hudlege før de velger yrket. Andre kan trenge veiledning i riktig arbeidsstilling, eller andre tiltak bør iverksettes.

Fra 1. januar 2010 er alle frisørbedrifter omfattet av obligatorisk bedriftshelsetjeneste. Selv om mange forhold nå er løst gjennom bedre regelverk, utstyr og prosedyrer, vil det alltid være igjen en liten risiko for at belastninger oppstår. NFVB støttet innføring av bedriftshelsetjeneste, og vi vektlegger at man gjennom forebygging og informasjon kan fange opp uheldige forhold tidlig, og minimere eventuelle helseproblemer.

 


Myte: "Bare" frisør?

Fakta: Folk flest er mer opptatt av hår og skjønnhet enn noensinne. Da vet de også at en dyktig frisør er godt utdannet. En moderne frisørsalong er en profesjonell leverandør av fagkunnskap og kundeservice. En frisør kan skape en helt ny person, og ikke bare i det ytre. Den mellommenneskelige kontakten, og den velværeopplevelsen en frisør kan gi, betyr mye for kundene også på det indre plan.

Derfor er de fleste frisører svært glade i yrket sitt og i jobben sin. Forskning viser at det er nesten ingen andre yrker hvor fremtidstroen er større enn i frisørfaget. (FAFO 2003).  At bransjen kan vise til en flott lønnsutvikling de siste årene, bidrar også til økt tilfredshet.

Frisørutdanningen er også inngangsporten til mange andre spennende jobber i bransjen, både faglig, kreativt eller som leder. Og skulle det likevel være slik at du skifter yrke en gang, vil du ha med deg det aller viktigste: Kunnskapen om mennesker og god kundebehandling.

© 2017 Norske Frisør- og Velværebedrifter